Virkemiddel: Middel som skaper en bestemt effekt eller virkning.
Språklige virkemidler: Noe som har virkning på deg når du leser eller lytter. For eksempel reklame finnes i muntlige og skriftlige tekster.
Denotasjon: ordets grunnbetydning som vi kan finne hvis vi slår opp i et leksikon.
Konnotasjon: Tilleggsbetydning og assosiasjoner til ordet.
Synonymer: To ulike ord eller utrykk med tilnærmet samme betydning. Bruken av synonymer gjør språket variert.
Verdiladde ord: Ord som er positivt eller negativt ladde og som gir positive eller negative assosiasjoner. De positivt ladde ordene kalles plussord, mens de negativt ladde kalles minusord.
Nøytrale ord: Ord som verken gir positive eller negative assosiasjoner.
Språklige bilder: Ord som får en annen betydning i tillegg til den bokstavlige betydningen. Alså ord og utrykk i overført betydning.
Sammenlikning: Et språklig bilde som inneholder et sammenlikningsord ("som") eller ("lik").
Metafor: Ord og utrykk i overført betydning, hvor egenskaper fra to ulike betydningsområder er smeltet sammen. sammenlikningsordet "som" eller "lik" mangler. I tillegg overføres egenskaper fra planteverden til en person.
Symbol: Er et tegn som viser til noe annet en seg selv. En bokstav er et symbol for en lyd, og et flagg er symbol for en nasjon. Både personer, gjenstander og bilder kan fungere som symboler.
Ironi: Kommer fra gresk og betyr forstillelse. Ironi vil si å si noe annet enn det du mener, men på en slik måte at andre oppfatter at du later som. Ironi er noe som er situasjonsbestemt.
Retorisk spørsmål: Er et spørsmål som stilles uten at det forventes noe svar. Svaret oppfattes som opplagt og underforestått, eller man stiller spørsmålet for å kunne svare seg selv. Det kan brukes for å overbevise. I det retoriske spørsmålet ligger det også en påstand innbakt. Ved å bruke spørsmålsform, blir mottakeren på et vis innkludert av den som snakker.
Synsvinkel: Er det utsiktspunktet fortelleren ser fra i en tekst. Dette er særlig viktig i episk diktning og andre typer fortellende tekst.
Komposisjon: Å komponere vil si å sette sammen deler og ordne dem til en helhet. En "del" kan være alt fra en linje eller en strofe i et dikt til ett eller flere kapitler i en bok. Komposisjonen i en tekst har å gjøre med hvilke deler teksten er satt sammen av, og hvordan de er plassert i forhold til hverandre.
Tidsrekkefølge: I kronologisk fortalte tekster er stoff og hendelser ordnet i tid, slik at det som skjedde først, fortelles først. Ikke bare fortellinger, men også avisreportasjer og referat.
Viktighet: Å la det viktigste stoffet komme først kalles "nyhetsmåten". Først fortelles det om en viktig hendelse, situasjon eller et sysnpunkt, deretter får vi bakgrunnsstoff og forklaringer på det som har skjedd. Men det viktigste kan også komme sist. Dette er vanlig i tekster som bygges mot et svar, en løsning eller en konklusjon. Dette kalles "konklusjonsmåten".
Logikk: Å pressentere stoffet i en saktekst i den rekkefølgen som gir best logisk orden og oversikt. Stoffet ordnes etter hva som hører fornuftig sammen.
Motasje: Motasjeteknik vil si at delene i en tekst er montert sammen slik at vi merker overgangen fra en del til en annen.
Tredelt oppbygning: Fleste tekster har en begynnelse, en midtdel og en slutt. Innholdet i de forskjellige delene, i begynnelsen pressenteres ofte miljø, personer og konflikt eller problemstilling. Midtdelen er hoveddelen i teksten. Mens slutten er enten åpen eller lukket.
Trappekomposisjon: Går ut på at utviklingen i handling eller hendelse bygger seg trappevis opp.
Sirkelkoposisjon: Når slutten vender tilbake til starten på en eller annen måte.
Gjentakelse: Brukes for å understreke eller insistere på noe.
Kontrast: Å framheve motsetninger, for eksempel liv/død, god/ond.
Stil: Betyr skriftlig utforming eller skrivemåte. Stilen i en tekst er den samlede effekten av alle virkemidlene i teksten. Alt fra ordvalg og bildebruk til setningsbygning og komposisjon er med på å bestemme stilen.
Muntlig stil: I en tekst med muntlig stil brukes en personlig uttrykksmåte. Det brukes ofte småord som "vel", "ja" og "tja", og det er ikke uvanlig med mange gjentakelser.
Skriftlig stil: En tekst med skriftlig stil har en mer presis språkbruk uten unødvendige, muntlige småord. Setningene er ofte lengre og med flere forklarende og beskrivende leddsetninger.
Høystil: Er ord som sier, høytidlig, kanskje litt pompøs. Stilen har å gjøre med både ordvalg og setningkonstruksjoner. For eksempel ord som "frue", "herre", mens ord som "kjerring" og "gubbe" er eksempler på ord som er lavstil
Normalstil: Ligger midt i mellom høystil og lavstil.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar